Mange medlemmer engasjerte seg sterkt i Kunstneraksjon–74, en stor fagpolitisk aksjon for å bedre kunstnernes arbeids- og levekår, med tilslutning av 21 kunstnerorganisasjoner. Norske Kunsthåndverkere ble – som nyetablert organisasjon – en aktiv part i aksjonen og oppnådde forhandlingsrett med staten. NK deltok i forhandlingene om bl.a. garantiinntekten og utstillingsvederlaget mot slutten av 70-tallet.
Opp gjennom årene har NK vært med på å kjempe fram viktige seiere for kunstnerne, som opprettelsen av det statlige utsmykkingsfondet og flere ulike vederlags- og stipendordninger. Viktige saker i nyere tid er modernisering av de langvarige stipendordningene, lønnsreform for stipender og en stor reform for utstillingshonorar: her har NK vært sentrale i arbeidet for å få politisk gjennomslag.
For å formidle kunsthåndverk på egne premisser, opprettet NK i 1976 Norske Kunsthåndverkeres Formidlingssentral (NKFS). Kunstnerstyrt formidling var på 1970-tallet et sentralt begrep som lå til grunn for blant annet opprettelse av regionale kunstnersentre og verkstedsutsalg.
Årsutstillingen har vært arrangert årlig siden 1975, med statlig støtte fra start. Tidsskriftet Kunsthåndverk ble etablert i 1980 og er det eneste magasinet i Norden som dekker fagområdet kunsthåndverk. Fra 1985 ble Landsdelsutstillingen opprettet, som senere er blitt til Temautstillingen.
NK opprettet egne gallerier for kunsthåndverk i Oslo (Format, etablert i 1991) og Bergen (en avdeling av Format, etablert i 1997 og senere skilt ut som selvstendig galleri med navnet KRAFT). På 2000-tallet startet organisasjonen en egen satsing på utenlandsformidling, som i 2012 ble etablert som det selvstendige selskapet Norwegian Crafts.
Bildet: Årsutstillingen 1979 på Kunstindustrimuseet i Oslo. Foto: Rainer Jucker